Det er en utdypet artikkel av konflikten av Sri Lanka.

Går den Sri Lankesiske statens drøm i oppfyllelse?
Den Sri Lankesiske statens (SL) mål er å utslette tamiler fra Sri Lanka. For å oppnå dette har SLS, siden 1952, brukt følgende strategier:
•SL staten vedtok ”sinhala only act” i parlamentet i 1956. Konsekvensen av loven er at det tamilske språket blir borte. Mange har måttet lære singalesisk for å få høytstående jobber. Mange tamiler som bodde i Anurathapuram, Puthalam og Negombo har blitt singalesere på grunn av denne loven.
•SL statem har brukt minimalt med penger på å utvikle tamilske områder. Man kan se tydelig forskjell mellom tamilske og singalesiske områder hvis man reiser i Sri Lanka. Dette gjorde SLS for å at hindre at tamilene blir økonomisk velstående.
•For å ødelegge tamilenes kultur og slette tamilenes historie fra Sri Lanka, brente SLS soldater biblioteket i Jaffna. Tusenvis av bøker har blitt brent.
•I 1950 starter singalesere fra sør, oppmuntret av staten, kolonisering av tamilske områder under påskudd av vann- og damutbygging.
•Etter 2005 har SLS sine soldater drept mange høyt utdannede tamiler, blant annet Sivaram Tharmaratnam. Han var den beste journalisten noen gang på Sri Lanka og ble drept i 2005.
•Rev. Father Mariampillai Xavier Karunaratnam, Tamilenes folkevalgte representant, Nadarajah Raviraj, parlamentaren, K. Sivanesan og V.Vigneswaran, President av ”Trincomalee District Tamil Peoples Forum” er andre dyktige tamilske intellektuelle som har blitt drept fordi de ønsket rettferdighet for tamilene.
•SL staten oppfordret tamiler til å flytte til andre land slik at det tallet på tamiler blir redusert. Konsekvensen er at det bor ca. en million tamiler utenfor Sri Lanka. I dag bor 300 000 tamiler i Canada, 200 000 i England, 200 000 i Frankrike, Tyskland, Sveits og Skandinavia.
Jeg kan fortsette med å beskrive en rekke strategier som brukes av den Lankesiske staten.
Hva skjer i dag?
Vi registrerer at Norge i likhet med andre land, også tror at løsningen til krisen i Vanni er å få de sivile ut av krigsområdet. Vi er av den oppfatning at dette ikke er den beste løsningen, fordi de fleste sivile tamiler i Vanni ikke ønsker å flytte inn i interneringsleirene i militærkontrollert område:

1) De fleste som er i krigssonen har på en eller annen måte gitt sin støtte til LTTE, de tamilske tigrenes administrasjon i området, før regjeringshæren tok kontrollen. De har dessuten nære familiemedlemmer som er aktive i LTTE. De frykter derfor for sine liv hvis de kommer inn under militærets kontroll.

2) Disse tamilene har grusomme minner fra lignende tilfeller tidligere. Ett av flere eksempler som støtter denne frykten er de nær 600 tamilske ungdommene som forsvant i Jaffna etter at militæret tok kontrollen der i 1995. Massegraver er blitt funnet i området, noe som bekreftes av en Amnesty-rapport.

3)Det kommer stadig meldinger om at sivile som allerede har forlatt krigssonen, får hardhendt behandling av regjeringssoldater. Noen er anholdt i militærleirer hvor de blir utsatt for tortur, overgrep og voldtekt.

Når fredstilretteleggeren, på vegne av giverlandsgruppa, ber LTTE om å gi fra seg våpnene, ber de tamilene om å gi fra seg den siste sikkerhetsgarantien de har mot å bli fullstendig utslettet som folk.
Derfor ber tamiler om hjelp fra det internasjonale samfunnet for å redde dem fra den lankesiske statens mål som er å utslette tamilene på Sri Lanka.