Kjenner jeg begynner å bli ganske lei av alt PRATE om å få fler til å velge realfag her i landet.

Med mindre vi hadde klart og gjort realfag til en idrett/fritids greie, så er jo dette det beste forslaget til nå!

Og om regjeringen ikke støtter dette forslaget, må vi jo kreve at de kommer med noen KONKRETE planer, ikke bare snakk om hva de ØNSKER å oppnå.

''– Med dagens utbygging av mobilt bredbånd vil man i alle fall kunne ta over taletjenesten. Kapasiteten som er satt av til tale er etter hvert en mindre og mindre del av totalkapasiteten. I en krisesituasjon kan datakapasiteten reduseres i ett nett, for å ta over taletjenesten for et annet, sier han.''

Syntes det høres ganske smart ut jeg! Har ikke noe problem med å ofre muligheten for data trafikk i en begrenset periode, vis det vill si at ingen mister muligheten for kommunikasjon om et nett er nede.

Det er ikke start lønn, men snitt lønn og industrifunksjonærer flest har noen år på skolebenken.

Jeg tror bedriftene hadde tort å gutset litt mer i ansettelsen om det var enklere å sparke folk! Ansetter du feil person idag sitter du med den personen ganske lenge. I ansettelse prosessen følger de jo nå statistisk metode og luker ut de som har størst sannsynlighet for å være feil for jobben i henhold til kategorier. Dessverre er utenlandske og de uten arbeiderfaring i den gruppen, selv om det bare er en liten prosent av de som ikke ''passer'' jobben.

For meg virker det nå som du ikke helt forstår den store sammenhengen i samfunnsøkonomi. Jeg mistenker at du fortsetter diskusjonen kun for å kverulere eller for ikke å tape ansikt. Det jeg reagerer på er at du ikke engang svarer på de gangene jeg har pekt på/og hvorfor utsagnene dine feil, ignorerer alle argumentene mine og heller hengt deg opp i ukurante utsagn, som igjen har ført til at diskusjonen har spunnet ut av sammenheng.

Og om du skulle ha rett (bla med fremtids spådommene) skylder jeg på at din økonomiske tankegang er udefinert. Da du ikke viser til hvordan mekanikken i den virker eller hva den går ut på.

Så jeg ser ikke noen grunn til å gjøre annet en å legge diskusjonen død for at ikke den skal bli dratt ut i det uendelige

SPU er ikke bare andre lands gjeld til oss, det er også aksjer. Andre lands gjeld til oss er også obligasjoner som på linje med aksjer kan selges fritt.
Selv om avkastningen er lav for øyeblikket, er det fortsatt høyere en renten vi betaler på våre lån.

Det kan godt hende avkastningen er lavere en ved investering i infrastruktur og FoU, men avkastningen på infrastruktur og FoU vill bli enda høyere igjen om vi investerer det i dårlige tider å følger Keynes ''absurde'' teori.

Verdens Banken anslo at vi ikke kan være mer en 500 mill mennesker med forbruke vi har i dag og om alle skal ha likt forbruk og vi skal ha en bærekraftig moder jord.

Norge har spart minst 3 100 milliarder, som er ca størrelsen på SPU i dag. Norges BNP er på ca 2 300 milliarder. Grunnen til at vi tok opp lån istedenfor å bruke direkte av oljepengene er at vi har høyere avkastning på SPU en det vi har rente på låne. Så det som er imellom er fortjeneste for Norge, altså deg og meg. Samtidig har Norge også eiendeler i diverse bedrifter, infrastrukturer, imf, osv, å penger tjent er penger spart. Alt dette styrker vår likviditet og hjelper å holde renten på lånene mot 0.

Selføgelig KAN sentralbanken øke eller minske penge mengden, men hva skjer da med alle pengene som kommer inn og ut av Norge? Eksporten vill dø og avdragene vi får på penger lånt bort vill forsvinne. Hadde hele verden tenkt sånn ville nok alle verdiene i verden forsvunnet. (kan være enig i at det kunne hjulpet, og stillt alt tilbake til real verdien sin etter noen år med total krise, men det blir for radikalt etter min mening) Sentralbankens jobb er å holde inflasjonen lav og stabil, 2,5% som ikke er veldig mye.

I en sunn økonomi med evig resurser synker prisene, men i en verden med mer og mer knapphet av resurser vill prisene stige.(Tidligere var vi jo vant med at vi 20% i vesten konsumerte alt, nå takket være globaliseringen og markedskreftene har i de siste 20 årene mange flere over alt i verden fått bli med på å konsumere. Flere lever bedre liv med innlagt vann, sunn mat, internett, mobiltelefon og mer. Alt vi var alene om å bruke før, tar mange fler del i, som igjen fører til at etterspørselen har steget, så prisene går da naturlig opp. Og enda mer vill de gå opp til mindre det er igjen av resursene vi tømmer kloden for.)

Staten har penger og det er de pengene de administrerer for oss, befolkningen.

Hvordan de administrerte pengene våre funket jo helt fint for Norge under finanskrisen, fordi vi hadde spart i gode tider. Samme som Tyskland og Sverige gjorde. De som ikke hadde spart i gode tider var Italia, Spania og Hellas, å det er de som drar oss alle ned nå.

Man kan også sammenligne det med privat økonomi, bruker du da alle pengene dine med en gang? Eller sparer du noe til en mer uheldig periode.
Sentralbanken kan heller ikke ’’bare’’ øke eller senke penge mengden. Så lenge vi ikke er et 100% selvforsynt land må valutaen holdes stabil! Vi handler med utlandet og har penger utlånt og lånt!

Keynes var en genial mann, vi har sett gang på gang at markedsøkonomien har seiret.

Det er jeg helt enig i, hva det koster å koble sammen noen øyer på vestlande kunne løst trafikk korken gjennom Oslo. Virker som retningslinjene regjeringen følger går på hvor lang veien er, ikke hvor mange som bruker den!

Så etter min mening burde ikke diskusjonen være om hvordan vi får penger til veiutbygging, heller på tide med en ny diskusjon rundt hvordan vi fører distriktspolitikken, som legger beslag på mesteparten av pengene.

I dårlige tider bruker staten et virkemiddel som heter ekspansiv finans politikk. Det vill si å øke utgifter og investeringer i landet. I EU landene gjorde de det ved å låne penger for å øke budsjettene, som igjen har ført til situasjonen de er i nå. Mens i Norge hadde vi oppsparte midler som gjorde at vi slapp å ta opp like mye lån (selv om vi tok opp mye lån, det var for vi fikk lavere rente på låne en avkastning på oljefondet).

Grunnen til at vi gjør det er så det skal være penger i omløp. Si om noen mister jobben, har ikke de lenger penger til å kjøpe like mye som før, som igjen fører til at butikkene de pleide å kjøpe hos ikke for solgt like mye som før, som gjør at butikken kan gå konkurs, som igjen fører til flere arbeidsledige. Dette skaper en negativ spiral som til slutt fører til finanskrise.

Så ved at Norge øker utgiftene og investeringene ved å øke budsjettet i dårlige tider kan vi bla ansette de som miste jobben før det skaper ringvirkninger, så de kan fortsette å kjøpe. Vi kan også kjøpe mer varer og materialer av norske firmaer så de ikke skal gå under.

Kort og enkelt forklart fører økte utgifter og investeringer hos staten til at vanlig folk ikke mister jobben og bedrifter legger ikke ned.