Konsekvensen av den tankegangen er vel at massevis av utgifter bør dekkes via skattesedlen, og at vi får et skikkelig skattetrykk. Politikere og byråkrater skal altså styre pengeflyten. - Og dette skal gjøre Norge konkurransedyktig og et godt land å bo i? Fatter ikke at noen kan mene noe slikt!
Ting blir ikke billigere for Ola Nordmann fordi om han betaler via skattesedlen!! Det er riktigere og mindre byråkratisk at brukerne betalere det det virkelig koster. - Still klare krav til Telenor og andre, det er den beste framgangsmåten for å få de grådige på toppen der til å bygge ut god og pålitlig infrastruktur!
Med bare en flybase i Midt-Norge og kun 55 F-35 fly vil ikke Flyvåpnet kunne bidra særlig mye til forsvar av Norge i en krigssituasjon. Hva ønsker egentlig forsvarsdep./Flyvåpnet å oppnå med å punge ut med 235 Mrd kr?? - Jeg mener vi må starte med å klarlegge hva slags flyvåpen vi må ha for å gi Norge best mulig forsvar FOR PENGENE (kanskje forsvarsdep./Flyvåpnet er opptatt av noe annet?) Så kan vi velge fly. Det er slett ikke sikkert at vi skal velge et super avanserte stealth-jagerfly.
Eksempel: Når Iljushin IL-2 bidro på en avgjørende måte til å knekke tyskerne på østfronten i 2.verdenskrig var det så vist ikke fordi det var det mest avanserte flyet. Bruk av fly i krig handler om mye mer en flyteknologi!
Den pågående diskusjonen om hva som er det "beste flyet" minner meg om når vi som guttunger diskuterte hva som var den beste motorsykkelen. Til tider temmelig barnslige greier.
Årets statsbudsjett var på enorme 1 Tkr, i 1830 var det på kanskje på knapt 3 M spd. (12 ? M kr.) Jeg vet ikke hva det tilsvarer dagens penge verdi (nominelt 1/100000), men det blir ikke særlig mye, det er helt sikkert. Landet var lut fattig etter de økonomiske oppgjørene som fulgte 1814.
Alikevel tok man seg råd til å bygge et observatorium! - Det var satsning det! Noe helt annet enn det som bedrives av dagens yrkespolitikere i vårt TV-demokrati. - Nå har vi ikke råd til noe som ikke gir rask avkastning/virkning. Vi oppfører oss som vi er fattigere i dag enn den gang.
Ja det korrekte ville vel vært 430 kN, men siden mange flyinteresserte har engelseke enheter "i bakhodet" når de tenker skyvekraft ville 430kN (97,000 lbf) vært det beste.
Å oppgi viftediameter til 299,72 centimeter, når utgangspunketet er hele inch, synes jeg er litt latterlig. - Viftediameter 3,0 m, bypass ratio på 9,3 og luftgjennomstrømning på 1400 kg/s (da blåser det godt!!!), er imponerende og riktig nok for de fleste.
Tror disse journalistene at de er guder? Baksaas kunne vel ikke rette feilen! - At noen oppblåste journalister måtte finne seg i å prate med noen lavere i organisasjonen var helt OK!!! - Derimot er det ille at Telenor ikke har greier å bygge et robustere nett, men krisehånderingen var det ikke mye galt og si om. - Nå er imidlertid tiden kommet da Telenors konsernledelse kan vise hva duger til, nå kan de prioritere ressursene slik at vi kunder slipper noe lignende.
Dessverre frykter jeg at økonomene som vanlig går for størst mulig oveskudd fortest mulig, det ligger i hele strukturen og kulturen. Vi må nok bare belage oss på at noe lignende vil oppstå om ikke så altfor lenge.
Poeng var at det synes fullt ut mulig å utvikle små sikre atomkraftverk, altså noe helt annet en de kraftverkene du referer til, som er store, gamle og basert på helt foreldet teknikk. - Det er i år 50 år siden Gagarins romferd, vi mennesker har en fantastisk evne til å løse vanskelige tekniske oppgaver hvis vi virkelig vil! Men er man i utgangspunktet sterkt imot atomkraft vil man selvsagt fullstendig avvise en slik mulighet.
Små sikre atomkraftverk som kan plasseres i byer og produsere både varme og elektrisitet er teknisk sett fullt ut mulig. "Asea-Atom presenterade redan för 30 år sedan konceptet till Pius, en självavstängande reaktor som inte behöver tillföras kylmedel utifrån,. . " - Men med dagens irrasjonelle og nærmest religiøse frykt for atomenergi er det helt umulig å gå videre med ditt konsept.
Journalisten skriver "Milliardene sitter løst", og hvem er det som til sist skal betale dem da? Jo, det blir brukerne! Og noen kommentatorer tror til og med at ekstra milliarder i kostnader ikke vil påvirke prisene!! Slå den!!
Mange av oss husker hva 3G auksjonene i Europa førte til. Den gangen satt også pengene løst - ja så løst at BT, f.eks., bruket mange år på å komme seg til hektene igjen. - I Norden har vi tradisjonelt håndtert frekvenstildeling på en annen måte og har hatt gode og billige mobiltjenester. Vi bør forsette denne praksis.
Ja, kraftbransjen er opptatt av balansekraft, toppkraft, effektkjøring og kraftig overføringsnett til utlandet. Muligheten for å få opp strømprisene og øke profitten er nok hoveddrivkraften. Sikker forsyning av billig kraft i Norge synes knapt nok noen å være opptatt av. - Er det en slik kraftbransje vi er tjent med i Norge??
![[Avatar]](/images/avatar26.png){kind=avatar}
Invention