Å argumentere for I med at det kun finnes ett blir bare dumt - det finnes bare en himmel også, men Himmelen er et religiøst begrep. Internett (stor i) blir et blir et voldsomt ladet begrep, i og med at det ilegges en enhet som ikke eksisterer. Internett er ekstremt variert og spredt, og derfor ikke én ting. Våre tradisjonelle begreper for mengde, basert i den fysiske verden, er rett og slett ikke dekkende for digitalt innhold - bare tenk på platebransjens misvisende betegnelse av piratkopiering som tyveri.

En ting som har slått meg underveis i denne debatten, spesielt etter at det ble såvidt nevnt av noen på Twitter (husker ikke hvem): hvor mye har blitt gjort for å kontakte medier og politikere gjennom de mer tradisjonelle kanalene? Det er veldig bra at mange engasjerer seg i denne debatten på Twitter, blogger og andre nettsider, men dersom ingen gjør en større innsats for å spre debatten utenfor disse mediene vil det helt klart bli en liten, intern sak, fremfor en offentlig, stor, betydningsfull sak som det absolutt burde være.

Så langt er det svært få av de som jeg har sett skrive om denne saken som har gjort annet enn å snakke til andre likesinnede.

Jeg mener helt klart at både nyhetsmedier og politikere må bli langt flinkere til å være til stede på internett, men det er samtidig en ganske arrogant holdning blant alle twitrere, bloggere og andre på internett å forvente at så fort man tar det opp i det som i hvert fall i norsk sammenheng er et relativt smått og internalisert forum så vil det automatisk spre seg til andre medier. Denne holdninga har også vist seg å være FEIL.

Hvor er brevene og epostene til regjeringsmedlemmene? Til media? Hvorfor har ikke alle som har twitret om #krevsvar tatt seg de ti minuttene det tar å skrive en saklig tips-epost til en nettavis, eller ringe tipstelefonene deres? Hvorfor har ingen tatt initiativ til protester f.eks. foran stortinget? Slikt blir lagt merke til, uansett hvor konservativt eller reaksjonært det man prøver å nå ut til er.