Eksponert betong er der for å lage termisk masse som reduserer kjølebehovet om dagen og oppvarmingsbehovet om natten. Imidlertid bør man jo klare å ha riflet betong, eller lydabsorbenter som henger, teppegulv planter gardiner etc. Det finnes til og med gjennomsiktige absorbenter for systemvegger i glass. Lydrådgiveren burde fått gjort jobben sin, men slik blir det når entreprenøren bare kjører på og kaster ut rådgiverne.

Jeg tror LED i dag har ca. 100 Lumen/watt og vil få kanskje 150 Lumen/watt om noen år. I dag finnes det vel noen løsninger innen sparepærer og energieffektive lystoffrør som er vel så gode. En fordel med LED er at det er lettere å splitte opp belysningen og belyse det som trengs slik at man unngår unnødvendig belysning. Jeg kjøpte meg LED hjemme som garderobebelysning, problemet er at transformatoren trolig bruker mer energi enn belysningen. Om man ikke bruker LED på 230V kan man i et energieffektivt kontorbygg for eksempel koble LED til lavspentstrøm fra solcellepaneler og vindturbiner.

Ofte er det for mye og feil bruk av belysning i kontorbygg. Med riktig mengde lys på riktig sted og belysning energimerket A med en del plusser kommer man godt ut. Om belysningen skaper et kjølebehov er det ekstra energieffektivt med energieffektiv belysning. Tipper man i et kontorbygg kan klare seg med 3-4kWh/m2år til energieffektiv belysning.

Det ble i stortinget vedtatt i 2003 at energimerkedirektivet skulle gjennomføres! Nå er det snart 2010 og på høy tid at det innføres etter flere år med utsettelser. Direktivet har uansett en overgangsperiode på 2 år så her er det fortsatt rom for somling. Om kommunene ikke har et bevist forhold til energi så er det å starte energimerking en god start. Det verste som kan skje er at staten internfakturerer kommunene en liten bort på noen tusenlapper i 2013. Hva med heller å lage en saklig artikkel om energimerking i stedet for å gi en kar med usaklige argumenter spalteplass?

I dette tilfellet trenger man ikke være redd for det ukjente, les om energimerking på energimerking.no, se til resten av EU der har de energimerket en god stund med gode resultater.

På høy tid at energimerkeordningen innføres slik at vi får en mer bevisst holdning til energibruk her i landet. TU bør spare seg for usaklige artikler med tabloide overskrifter som "utsett energimerkeordningen" tre dager før ordningen blir gjeldende.

Tekna er framtidsrettet og ser for seg en haug med nye medlemmer med mastergrad, meget kreativ metode for å øke medlemsmassen.

hmm...fortsatt litt skeptisk, men skal lagre etde.no i favorittene så får jeg se om det kan brukes til noe. Så mitt nærmeste bibliotek kan skaffe meg artikler gratis, kjekt å vite. Kan de sende dem til meg på pdf også?

Jeg har dårlig erfaringer med artikler og vitenskapelige publikasjoner. Man får bare begrenset innsikt i dem før man kjøper dem og når man har kjøpt dem så finner man ut at de ikke gir mer informasjon enn det man vet fra før. De er dessuten dårlig illustrert, betår av gammelt oppgulp og er dørgende kjedelige. Hvor ble det av tanken om at vitenskap fra universiteter skal være fritt tilgjengelig?
Da foretrekker jeg heller gratis nettsider som disse og linker her plukket ut i forhold til temaet ovenfor
http://peswiki.com/index.php/Directory:Solar
og
http://www.energyplanet.info/Solar_Energy/

Den beste måten å eliminere CO2 utslipp på er å la all olje, kull og gass bli liggende nede i bakken.

Vi som liker å tro at vi er ledende innen vannkraft på verdensbasis må jo ha et aktivt utviklingsmiljø her i Norge. Rainpower har tydligvis gjort det godt, 3 % forbedring er jo enormt innen et teknologifelt der de fleste liker å tro at det meste er utviklet, og dette var bare innen turbinteknologi. Hva er forbedringspotensialet for norsk vannkraft totalt? 10 %? 25%? Vet vi det egentlig før teknologien er utviklet? Hvor mye kan vi forbedre til hvilken pris? Er optimalisering av vannkraften i Norge alene nok til at vi når våre CO2 forpliktelser? Hvor energieffektivt kan man lage et pumpekraftverk 86%...90%? Har noen regnet gjennom scenariet med Norge som et grønt batteri? Kanskje lokale pumpekraftverk også kan fjerne behovet for nye omstridte kraftlinjer over vestlandsfjorder? Norge bør satse mer på forskning og utvikling i likhet med våre naboland. Våre politikere, hvorav bare 2% er teknologer, ser desverre ikke verdien av å investere i næringsrettet forskning og utvikling. Jeg ser ærlig talt ikke problemet når det kommer til energieffektivisering av kraftverk, ikke er det kontroversiellt, ikke koster det særlig mye og det gir fornybar kraft i bøtter og spann. Om det er støtte som mangler så mener jeg at vi kan punge ut i likehet med det vi punger ut med til annen fornybar energi. Man bør gå igjennom hele industrien og lage en helhetlig strategi og handlingsplan om det enda ikke er gjort.

Det å hente ut energi fra ulike spektre i lyset er jo ikke noe nytt, det ble gjort allerede i forrige årtusen. Det nye her må vel være den såkalte nanoteknologien og teknologi rundt bruken av lag på lag med tynnfilm. Tynnfilm høres billig ut og 50-60% virkningsgrad høres utrolig bra ut. Håper det er grunnlag her for å dele ut en nobelpris i både fysikk og fred om en tiårs tid.

Det med elpatroner hørtes meget tungvindt ut og forutsetter vel direkte fyring med strøm. Eksporter heller kraft til Norge via en overføringskabel om ikke regulering av produksjonen i Norge er nok kan man lagre energien i et pumpekraftverk. Importer strømmen tilbake en kald dag da det blåser lite og bruk en varmepumpe til oppvarming. Da får man 3-4 ganger mer varme for strømmen, 8 % i overføringskablen og 15% i pumpekraftverket er inkludert. Flott at de legger en ny kabel til Norge så kanskje vi en dag kan selge den regulerbare fornybare strømmen vår for den prisen den fortjener.