Noe av grunnen til at "mannen/damen i gata" foreløpig ikke interesserer seg for dette er nok mangelen på bredere pressedekning av saken og mulige konsekvenser. Og selv på DB.no og Nettavisen drukner nok denne blant mange andre saker. ITavisen, Twitter, #krevsvar, blogger, et helsides innlegg av IKT-Norge i DN osv er nok heller ikke nok foreløpig, men vi kan ikke gi opp av den grunn. Jo flere plasser dette dekkes jo bedre.

Noen tror kanskje at dette ikke vedgår dem og at det hele bare er en kampanje drevet av "nettpirater" og folk som støtter nedlasting av opphavsrettsbeskyttet materiale på nettet. Nei, vi kan ikke gi oss enda.

Noen som vet hvordan det juridisk stiller seg dersom Simonsen får utlevert IP-adressen og finner Max Manus på maskinen? Det er jo, ikke bare teoretisk, mulig at andre kan ha lastet opp f.eks en torrent dersom personen hadde åpent trådløst nett. Enn om det ikke var åpent; WEP er f.eks ikke spesielt vanskelig å skaffe seg tilgang til. Og det finnes flere varianter som kan diskuteres. Finnes det rettspraksis på hvor langt ansvaret strekker seg for å "beskytte eget nett"?

Et annet mulig utfall. De finner ikke Max Manus, men annet opphavsrettbeskyttet materiale. Gjelder denne dommen kun Max Manus?

Når man ytrer seg på Twitter er maks lengde på en melding 140 tegn, og om man holder seg noe under dette gir det mulighet for en såkalt "retweet" med hele meldingen. Da er det for meg helt åpenbart at noen gramatiske snarveier da er helt lovlig. Dette mener jeg også gjelder helt generelt på den type tjenester som Twitter. I et blogginnlegg, avisartikkel på nett e.l. kan det stilles større krav til mer gramatisk korrekthet. Legg merke til at jeg sier *kan*. Dette kommer an på hvor teksten befinner seg.

Jeg er heller ikke enig i konklusjonen din. For meg er Evens uttalelse mer en konstatering av fakta. Piratkopiering bedrives i stort omfang, og vil selvfølgelig aldri forsvinne helt, men vi er mange som er villige til å betale for varene så snart de blir gjort tilgjengelige for oss.

Jeg leste selv mer papiraviser tidligere, og da hovedsaklig for kommentarer og lengre featureartikler som Fredrik nevner. Dette har jeg de siste årene nesten sluttet med. Jeg ser ingen grunn til at disse lengre artiklene ikke skal finnes på nett, og de som ikke vil legge de ut der kan jeg da holde meg unna. Som Kristine trekker frem er deling, diskusjon osv blitt viktigere for meg enn at det skal være ekslusivt på papir.

Dette hindrer selvsagt ikke at det også skal finnes på papir, eller at det kan være en eller annen form for abonnement knyttet til det. Det må være opp til meg som forbruker å avgjøre hvilken platform jeg vil lese innholdet på.