Jeg tror ikke Bastø-Fosen er aktuell i denne sammenhengen :-)

Det er generelt sett meget betenkelig når bare én aktør svarer på et anbud - det er en klar indikasjon på at noe er galt.

Jeg ser ikke helt problemet - miljø vektes 15% og pris 85% står det i teksten. Da kan en leverandør teoretisk kunne legge på et prispåslag for "miljøvennlige løsninger". Miljøvennlige løsninger bør jo også være lønnsomme pga drivstoffbesparelsen - og dersom miljøvennlige løsninger koster mye mer enn tradisjonelle løsninger, så kanskje avgiftsnivået på drivstoff burde økes?

Jeg synes det blir galt med strenge konkrete krav - dersom kravene er for strenge risikerer man enten å ikke få noen tilbud, eller man risikerer å få en veldig dyr løsning. Er det virkelig verd prisen å ha en nullutslippsferge på en kort fergestrekning dersom det koster tre ganger så mye som en tradisjonell ferge? Dersom man virkelig ønsker å spare miljøet, så ville det kanskje vært enda bedre å ikke ha fergeforbindelse i det hele tatt? :-)

Jeg synes også generelt det er galt å stille krav til hvilke teknologier som benyttes - det er ikke nødvendigvis politikerene som sitter med kompetansen på hva som faktisk er mest miljøvennlig. For noen år siden var det biodrivstoff som var i skuddet - miljøregnskapet er tvilsomt (det koster mye fossile brensler i gjødsel etc å lage biodrivstoff, arealbruk, skogshogst, etc) og det er også etisk betenkelig å bruke mat til persontransport mens folk sulter i verden.

Forøvrig bet jeg meg merke i at man fra 2017 kan ta Bastøferga gratis - dersom man ikke trenger å ha med seg motorisert kjøretøy, vel og merke. Det er jo ganske enestående, det er generelt lite gratis kollektivtransport her i landet. Så spørs det hvilke miljøutslag dette gir - det blir nok en god del økt mertrafikk av det, men kanskje det også blir en noen som velger å la bilen stå?

Sist jeg var i Kina (og det er en god del år siden), så var LNG ganske i skuddet. Vi ønsket ofte å bruke bagasjerommet når vi tok taxi, det var ikke alltid mulig, for der var det ofte en LNG-tank installert.

Det stemmer nok at mye av eksportproduksjonen i Kina enten er designet i vesten eller kopier av produkter som er designet i vesten, men jeg tror ikke vi skal undervurdere Kina.

Nei, dette fungerer dårlig. Bensinstasjonene er i første rekke dimensjonert for korttidsparkering (5-15 minutter). Selv om enkelte batterier pr i dag kan hurtiglades signifikant på så kort tid, så er det antageligvis ikke bra for batteriet, og det krever såpass mye strøm at det vil være nødvendig å bygge ny infrastruktur.

Det må da vel være bedre å kreve at disse laderene legges til kjøpesentre og andre parkeringsplasser som typisk brukes i mer enn 15 minutter?

Det vil IMHO være usmart å basere seg på at slike punkter finnes ved bensinstasjonene - de fleste bensinstasjonene er dimensjonert for at kundene tar korte stopp der (5-15 minutter). Det er langt mer idéelt å ha slike ladepunkter på parkeringsplasser hvor folk typisk parkerer bilen i mer enn 15 minutter (kjøpesentre, McDonalds, parkeringshus, etc).

Som du er inne på, dette direktivet medfører ikke nødvendigvis at ladepunktene må driftes eller finansieres over offentlige budsjetter, det offentlige kan oppfordre til privat utbygging på forskjellige vis - slik som detaljreguleringer i forskrifter ("alle asfalterte parkeringsplasser skal ha ett ladepunkt pr 20 oppstillingsplasser"), subsidiering eller innføring av nye avgifter på parkeringsplasser som ikke tilbyr tilstrekkelig antall ladepunkt.

"Elbil, det er slett ikke farlig det!" - eh, det finnes helt sikkert folk som har blitt kjørt ned av elbiler som er uenige i dén påstanden. ;-) j b har et fint innlegg et annet sted i denne diskusjonen hvor han lister opp diverse kostnader og problemer som er like store uansett hva slags drivstoff man mater bilen med.

Ellers itereres det om og om igjen her at det ikke er nødvendig å utvide kapasiteten i distribusjonsnettet for å lade elbilparken, da forbruket kommer om natta og da man kan anvende en allminnelig 16A-sikring. Det er nok mye sannhet i dét, men her er det snakk om et direktiv for å rulle ut masse offentlige tilgjengelige "type 2"-ladepunkter. Disse vil vel først og fremst bli benyttet dagtid og til hurtiglading? Det kan vel tenkes at dette medfører behov for økt kapasitet i distribusjonsnettet? Hva er maks effekt man kan ta ut fra et slikt ladepunkt?

Hm ... hvis vi antar at en "natt" består av 10 timer uten tilført energi fra solcellepanelene (dette varierer jo ut fra breddegrad og årstid), da kan man gjennomsnittlig ta ut 16.4 kW, tilsvarer 22 hk. MEN, dette forutsetter at man faktisk kan ta ut 164 kWh fra batteriene. Ofte er batterikapasitet oppgitt til hvor mye det er fysisk mulig å ta ut én gang fra batteriet - skal man ta vare på batteriene bør man ikke ta ut mer enn 90% av Li-Ion-batterier (tror jeg? og 50% for tradisjonelle blybatterier)

Hvor høyt kan flyet gå? Dette er jo også en form for "batteri". Hvis vi antar 10000 meter, og flyet veier 2300 kg, så tilsvarer det 10 km * 2300 kg * 9.8 m/s^2 = 225 MJ = 62.6 kWh. Med ti timers nattemørke kan man altså "spare" ca 8 hk på å ta ut høyde.

70 hk er maks effekt, men hvor mye tar de ut i marsjfart, og hva er absolutt minimum for å holde flyet i lufta? Batteriene vil bli tømt rimelig fort dersom man tar ut 70 hk kontinuerlig.

Jeg lurer på hvilke økologiske konsekvenser det vil ha å mørklegge vannet på den måten. Jeg ser for meg at man risikerer en overgang fra aerobe biologiske prosesser til anarobe, noe som bl.a. medfører luktproblemer, fiskedød, etc.