IntenseDebate - padden

8 years ago @ Teknisk Ukeblad - Fosnakongens ballast-s... · 0 replies · +2 points

145 tonn meter, ikke feil merket.

8 years ago @ Teknisk Ukeblad - Nye ballastvann-regler... · 0 replies · +1 points

Ballast vann blir slutt på, etter at MRPC har kommet med et alternativ. Gammeldags å frakte sjøvann, lite økonomi i det?

9 years ago @ Teknisk Ukeblad - Nå produserer de... · 0 replies · +1 points

Jeg tror systemet er bedre benyttet som fartøy pitch og roll demping, som MRPC systemet.

9 years ago @ Teknisk Ukeblad - Fosnakongens ballast-s... · 0 replies · +2 points

11000m3/h luft = 11 000m3/h vann. Tilfører eller fjerner en luft med tilsvarende trykk/vakuum endring så blir 1 liter luft, lik 1 liter vann.

9 years ago @ Teknisk Ukeblad - Fosnakongens ballast-s... · 2 replies · +2 points

11 000 m3/h med differansetrykk på 500 mbar, det vil si pluss / minus til 0 nivå, 10 meter væskesøyle. Til denne kompressor er det montert 315 kw motor. I tillegg så benytter vi ikke noe kompressor arbeid under 50% av en bølgesekvens. For hver gang vi veksler mellom sug og blås til kompressorene så er det nesten gratis å returnere væsken til 0 nivået i tankene.

9 years ago @ Teknisk Ukeblad - Fosnakongens ballast-s... · 4 replies · +1 points

Derfor så skal vi ikke benytte hverken store trykk eller stort vakuum, 300mbar overtrykk kombinasjon med 300 mbar undertrykk tilsvarer 6 meter væske søyle. 50% filling i tankene og nivået inne i tankene er likt utvendig nivå(varierende) derfor jobber systemet rundt 0 mbar pluss/minus og stort volum med lavt energi behov.

9 years ago @ Teknisk Ukeblad - Fosnakongens ballast-s... · 0 replies · +2 points

Dagens anti-heeling pumper er en propell i rør, 1500m3/h 85 kw drivmotor. Sidekanalblåser 1650m3/h 18,5 kw drivmotor. Nødvendig kapasitet for et offshore fartøy anti rolle system fra 250 - 600m3/ 12 sekund, det vil si 300m3 sug babord side på 6 sekund og 300m3 blås til styrbord side de neste 6 sekund. Da blir det ikke mulig å benytte propell i rør?

9 years ago @ Teknisk Ukeblad - Fosnakongens ballast-s... · 0 replies · +1 points

Se på WWW.mrpc.no nettside, animasjonsfilmen av active stabilization og passiv stabilization vist av en rigg, der vises sekvensen som skal til for å dempe aktivt med kompressorer og passivt med styrte ventiler i toppen av hver tank.
Når det gjelder sammenkobling av ventilasjon mellom babord og styrbord tanker så funker ikke det i praksis. Rullesekvensen av et fartøy vil si at styrbord side av et fartøy legger seg MOT entrende bølge og da er babord side nede i bølgedalen og nivået lavt. Når den styrbord tanken er dypeste i bølgen så skal luftinga være helt åpen til tanken, for å "fange" bølgen. Når bølgen er fanget så skal toppventil stenges og styrbord side blir tilført ekstra vekt av ballast alt etter hvor høyt styrbord side reiser seg. Rett før fartøyet har nådd sin maks høyde så slipper du sjøen i tanken og forbereder maksimum oppdrift på styrbord side til den møter neste bølgedal. Blir som en støtdemper på biler.

9 years ago @ Teknisk Ukeblad - Fosnakongens ballast-s... · 1 reply · +1 points

Bølgene på babord og styrbord side visa versa er ikke like stor og ikke i samme frekvens, derfor luftes hver tank individuelt til atmosfære. Om en skal få utnytte lufttrykket som oppstår i babord tank når bølgen presser vann inn i tankene så taper du fyllingsgraden i babord tank på grunn av at du skal utnytte trykket til å presse vannivået ut i styrbord tank?
Derfor er det bedre å utnytte individuelle bølgehøyder og den statiske bevegelse fartøyet har. Dette er bevist under modellforsøk.

9 years ago @ Teknisk Ukeblad - Fosnakongens ballast-s... · 3 replies · +3 points

En av fordelene med dette systemet er at tankene er helt uavhengige.

IntenseDebate Comment System

Connect with padden

People I'm following

padden