Hyggelig tilbakemelding .. not.
Kan du utdype hva du mener er dumt så kanskje jeg kan gi deg et fornuftig svar på det?
Direkte varmere er ikke spesielt mer effektive enn varmtvannsberedere. Bare noen få prosent ved normalt forbruksmønster. Det kommer av at varmetapet ofte kommer til nytte i omgivelsene til berederen og at varmetapet i rørnettet er minimalt hvis man trenger mer enn noen desiliter i slengen. Selv i hytter er varmetapet velkomment når man ikke er til stede fordi en liten lunk reduserer faren for råte. I tillegg bør man ha frostsikring.
Det er jo egentlig intuitivt. Rør er stivere mot bøyning enn et massivt stag, av samme materiale med samme vekt per meter (altså mindre diameter). Fagverk er stivere mot bøyning enn en massiv bjelke med samme materiale og vekt per meter. Det er en grunn til at fagverk og rør brukes i alt fra sykkelrammer til lyktestolper og heisekraner.
Bygger man parallelle veidekker med fagverk i mellom får man økt stivheten mot bøyninger. Aerodynamikken blir vel også bedre. To parallelle pluss en tredje som ligger i midten et godt stykke over eller under de to andre vil i praksis bli et gigantisk fagverk som øker stivhet per vektenhet (bøyninger og torsjon).
Jeg inviterer stadig vekk folk som hevder at det gir så frisk og sunn start på dagen, gjør en blidere og friskere etc. Men ingen har dukket opp hittil. Du er invitert du også om du skulle finne veien til mine trakter. :)
Jeg kjøpte nylig en annen variant, en såkalt elektrisk spade. Dvs. tradisjonelt spadehåndtak kombinert med en 230V drevet minifreser i andre enden. Den var vel verdt de 700 kronene siden den gjør jobben vesentlig lettere enn en tradisjonell spade. Altså verd prisen, men langt i fra perfekt. Ulempene er at den kun tygger lett nysnø, bruker skjøteledning og har ukontrollerbar retning på utkasteren. Man må altså vinkle hele greia sånn at den kaster riktig vei (for eksempel ikke motvinds eller rett mot naboens oppkjørsel) og selv da er høyden kun kontrollerbar ved å vinkle hele greia opp eller ned, noe som gir rare arbeidsstillinger.
Nå valgte jeg med vilje en bunnmodell for å se om det hadde noe for seg i det hele tatt før jeg eventuelt investerte i en bedre, men jeg tror jeg lar disse modnes en stund før jeg gidder å oppgradere. Jeg skal vurdere en ny dersom den får vinkling på utkasteren og batteri. Med kun lett snø behøver sikkert ikke effekten eller kapasiteten være all verden, men batteriet må gjerne henge på et belte rundt hofta i stedet for å bidra til en ennå tyngre elspade.
Jeg har allerede selvrensende vinduer, lovte i hvert fall produsenten. Hva skiller disse nye vinduene fra mine nåværende?
Jeg mistenker at nettopp Lego jobber i det skjulte med klossekonsepter for bygninger, ikke bare plastleker. Et par generasjoner voksne legobyggere bør kjenne hjertet banke litt ekstra hvis og når Lego lanserer et solid byggekonsept. Gjerne med alle robotstøvsugeres mor, en selvgående monteringsrobot. Om jeg husker rett er det ikke lenge siden Lego utlyste 300 ingeniørstillinger ..
Jippi! Norgeskartet har blitt over dobbelt så langt siden forrige kart over ladestasjoner, linket i toppen av artikkelen.
Luft/luft-varmepumper er som alle andre punktvarmekilder i gamle trekkfulle hus. Litt for varmt der den står og litt for kaldt ellers. Problemet er ikke varmepumpa men huset. Godt isolerte hus har god jevnhet på temperaturen. Balansert ventilasjon virker også utjevnende på temperaturen.
Luft/luft varmepumper fungerer også i større bygninger som leilighetsbygg og hoteller (samme prinsipp brukes med motsatt fortegn på hoteller i varme land). Men balansert ventilasjon fungerer noen ganger dårlig i større bygg, særlig hvis det er flere luftsoner og varierer om dører står åpne eller er lukket. Så lenge bygget er inndelt i adskilte luftsoner, for eksempel leilighetsbygg så fungerer det greit hvis alle vil ha hver sin varmepumpe. Ikke særlig pent eller støyvennlig men det fungerer. Har man en side av bygget mot en tungt trafikkert vei kan det være verd å vurdere.
Byggekostnadene for varmesentral, rørnett og installasjoner i bygninger skal jo helst betale seg inn med lavere energikostnader. Når fjernvarmesentralene priser varmen rett opp under strøm (bruk i panelovner) så må de allerede der se seg økonomisk slått av varmepumper. I tillegg skal forskjellen i installasjonskostnadene for byggeier betale seg i form av lavere energipriser. Så kommer driftskostnader og elektriske installasjoner som skal hindre at rørene fryser når fjernvarmeanlegget har driftsstans eller byggets interne vannbårne varme skal ha vedlikehold. Synd å si det, men noen ganger er det faktisk lønnsomt å fyre for kråka fordi alternativet er så mye billigere. Det strider mot hva jeg skulle ønske rent teknisk, men vi kan dessverre ikke ignorere økonomien.
"Tving dette på byggherrer med ord om gode intensjoner - koste hva det koste vil". Slik politikk fungerer ikke i lengden. Før eller siden kollapser galskapen.
![[Avatar]](/images/avatar26.png){kind=avatar}
Ruckus