Interessant. Jeg hadde ikke lagt merke til "nedstemme" kampanjer, men i likhet med deg finner jeg ikke noe spesielt som kan gi en så stor negativ omdømme tall (pt -47 for Jarle B).
Jeg har tenkt tidligere at enkelte personer har mye høyere omdømme poeng enn kvalitet på innleggene jeg har sett skulle tilsi, men det kan hende at Kassandra effekt og motsatt at folk stemmer opp innlegg (sound bites) som klinger i ørene betyr mer enn saklighet. Desverre.

Jeg regnet mye på både vann-vann, luft-vann, og solvarm da vi bygde for ca 5 år siden. Selv om jeg hadde bestemt meg for å ha vannbårnvarme og inkluderte ikke kostnader for sirkulasjonspumpe, fordeler, osv, ble regnestykke best med luft-luft varmepumpe i trappegang og el-kolbe til gulvvarme.
Problemet slik jeg ser det er at vann baserte varmepumper koster for mye i forhold til de lave strømpriser som vi har. Det blir også mye mekanikk og deler som kan gå i stykker. Jeg la merke til at Skanska valgte heller flere solceller enn å installere solfanger, blant annet begrunnet med at det ville blitt mer komplisert. (http://www.tu.no/bygg/2014/11/05/velger-solceller-fremfor-solfangere-i-nytt-prestisjeprosjekt)
Det er sikkert bedre lønnsomhet hvis huset er dårligere isolert.

1TWh/år vindkraft betyr ca 120 3 MW vindmølller.

Og elektrifisering av platformene er en god måte å bruke fornybar energi fra Norge til å erstatte kullkraft i Europa. Fordi elektrifisering betyr at det er mer gass som kan sendes sørover.

Da man har overskudd av både gass og elektrisk energi i Norge, er vel alternativene enten:
1. Drive platformene med gass og eksportere elektrisk energi, eller
2. Drive platformene med elekstrisk energi og eksportere gass.

Spørsmålet blir da om hvilken av disse er rimeligst.
1. Overføring av elektrisk energi med AC linjer kan ha et tap på 0.5-1% per 100 miles (http://en.wikipedia.org/wiki/Electric_power_transmission). Krever bygging av nye kabler til utland.
2. Overføring av gass i rør kan ha et tap på ca 0.5% per 100 miles (http://www.eng-tips.com/viewthread.cfm?qid=76881). Krever bygging av kabler til platformene.
Fra dette perspektivet så virker det mer effektivt å sende vår energioverskudd som gass til Tyskland for å erstatte kull enn å sende det som strøm.

Du har helt rett i at disse ting er nødvendig for at nettet skal fungere. Men, hvis du ser på kostnader for produserte kvarh, statikk, og regulerstyrke i forhold til kostnad for energi, vil du forstå hvorfor ingen andre er så veldig opptatt av det. Det er fordi disse tingene er billige. For Norge utgjør det anslagsvis 1.5 promille av kostnad for energi.

Regulerbarheten til vindkraft er ikke noe stort poeng da verdien av regulerbarheten er forholdsvis beskjeden. Det er energien som er den største verdien. Selvfølgelig trenger man noe reguleringsmuligheter i nettet, men det er markedsmekanismer for å betale de som leverer dette, og regulering utgjør bare 1 promille av energiverdien.

For å illustrerer, kopierer jeg fra et tidligere innlegg der jeg beregner kostnader for regulering (både statikk og balansekraft). Jeg beklager at det er noen henvisninger til andre kommentarer som ikke henger sammen med plassering her, men det er ellers informativ.
"Angående statikk, så tror jeg du overdriver om hvor mye statikk vi trenger fra vannkraft, ellers hadde ingen andre land enn Norge klart å fått et el-nett stablet på beina. Fra det jeg klarte å finne så betalte Statnett bare 32 MNOK for statikk i 2005. http://www.statnett.no/Global/Dokumenter/Kraftsys...
Det er jo ingenting i forhold til det vi betaler for energien (ca. 36.000 MNOK).

Du har ikke nevnt balansekraft, men det er kanskje det som vil kunne påvirkes mest av økt vindkraft. Balansekraft er noe som tilbydere byr inn på Nordpool på lik linje med planlagt energileveranser. Grunnen til at vi ikke hører så mye til det er at antall kroner som går med til kjøp av balansekraft er mye mindre enn de som går med til kjøp av planlagt energi.
I mangel på en bedre framstilling har jeg bare sett på noen tall fra Nordpool for å se hvor stor andel det kan være snakk om. I går (24.03.2011) i Nordpool område ble det brukt 1.148.000 MWh og balansekraften som ble brukt var 21.000 MWh (inkludert både opp og ned regulering). Forskjell i pris mellom opp og nedregulering var ca. 10% av strømprisen, eller ca. 6€/MWh med systempris ca.60€/MWh. Så verdien av energien som ble kjøpt var 68.9 M€, mens ekstraverdien av regulerkraft som ble kjøpt var ca. 0.126 M€, eller ca. 0.1% av verdien for energileveransene.

Kan disse forhold være grunnen til at det er få som er så opptatt av dette med statikk og balansekraft? Kanskje politkerne er ikke så dum likevel? I det øyeblikk at det blir en mangelvare så vil prisen reflektere det. Per nå så ser det ut til at både statikk og balansekraft er ganske billige å kjøpe, og dersom innføring av mye vindkraft gjør det svindyrt å balansere (mange vil kanskje si at en dobling i pris er svindyrt) og både volumet på balansekraft og prisen på balansekraft dobles, så er det fremdeles bare en økning av 0.3% på strømregningen. Jeg tåler den økning for at framtidige generasjon slipper å slite med avfall fra min generasjon. "

Og vinden blåser når man trenger den mest. http://nordkraft.no/News/Kald-vind-gir-varme-til-...

Når temperaturforskjellen er så liten som du beskriver er energibehov til å drive AC veldig lavt. I tillegg har Norge generelt overskudd av vannkraft om sommeren. Da ser ikke jeg noe poeng i å svette eller sove dårlig de få dager det er for varmt.
For klima sin skyld var det mye gunstigere å gi økonomiske fordeler til de som dokumenterte at de varmet aldri huset til varmere enn 20 grader. Og gratis gensere og ullsokker til alle!

Mulig jeg tar feil, men jeg mener at det er vanligvis ikke AC på luft-vann varmepumper (VP) i Norge. Det vanlige er at disse er koblet bare på vannbåren gulvvarme. Så vidt jeg kjenner til må man bruke viftekonvektorer hvis man skal ha kjøling fra et luft-vann VP.
Du tenker kanskje på luft-luft varmepumper? Hvis ikke, kan du legge til en link som viser systemet du tenker på?

Gode spørsmål.
3. Totalkostnad er absolutt viktig og er kanskje det som er mest interessant.
2. Hvorfor skulle det bli bedre temperatur i hus med varmepumpe? De har oppgitt at det er luft-vann varmepumpe så jeg antar at air-condition er utelukket i begge alternativer.

8. Jeg skulle gjerne sett en sammenligning av totalkostnad der de hadde et tredje alternativ, luft-luft varmpepumpe.