test

Masse lykke til med satsingen! Verden trenger mer eksperimentell fotografering, og der stiller du sterkt :)

Tester om kommentar nr. to blir bra...

Tester hvordan kommentarene vil se ut.

For å få avklarhet i saken kan jeg kanskje benekte at innlegget og min kommentar var ment seriøst.

Nei, jeg synes ikke det er bra å true barnet tilbake inn i en religion, og det vil jeg aldri mene.
Litt av poenget med denne bloggen, og det vi prøver å formidle her, er at kristendommen også handler om fornuft og rasjonelle tanker. Ingen av oss er kommet langt i livet, men vi prøver å lære så godt vi kan, og formidle det videre. Videoen jeg viste viser hvor feil ting kan gjøres, og hvor håpløst det er når foreldre skal "frelse" barna sine uten å ha respekt for at de faktisk kan ha gjort seg opp egne tanker om det.

For all del, jeg ser gjerne at ekskristne kommer til tro igjen, men ikke under tvang og trusler.

Om du er fordomsfull får flertallet avgjøre.

Cato:
Som Martin påpeker, så er det å sette seg på bakbena ikke særlig intellektuelt, og heller ikke noe godt for debatten. Jeg skulle også ønske noen ganger at ateistene satte seg i et hjørne med fingrene i ørene mens de ropte "Jeg nekter å tro noe som helst!!", men det bidrar til lite konstruktivt. Nå skal det sies at det ofte føles som om dette er holdningen til enkelte, men etter at du hadde skrevet et par innlegg til, så skjønte jeg at du heldigvis ikke er slik :)

Til din kommentar om det fysiske og noe utenom det:
Selvsagt bør ikke en følelse av at det finnes noe mer automatiske føre til at alt tas for gitt, noe jeg ikke heller tror er tilfellet hos Martin. Jeg selv har flere ulike grunner til å lede fram til en "slik" konklusjon. At jeg tror det finnes en skaper bak universet som ut fra egen vilje har skapt alt, gir meg en tro på Gud, og Bibelen gir meg videre tro på at Jesus var Guds sønn. Det blir fort mange faktorer i dette som er vanskelig å få inn i et kommentarfelt på kort tid.

Angående bokstavelig tolkning:

1. Grunnlaget for hva som skal tolkes allegorisk er ikke så tynt som du skal ha det til. Nå vet jeg ikke hvem du har pratet med, men som du selv har skjønt er det ganske mange ulike grunner til allegorisk tolkning. De bibelforskerne jeg har pratet med sier at ut i fra det vi vet(som det alltid vil være med historiske tekster), så er tekstene i 1. Mos klart skrevet ut fra de refleksjonene som ble gjort om Guds handlinger i historien, og en av teoriene omkring opphavet av tekstene er at den er skrevet av Israelske teologer.
Når vi ser at det er to beretninger som ikke lar seg harmonisere skjønner vi også at det ikke er en helhetlig fortelling. Dette peker vel ganske klart i retning av at dette ikke var et bestemt historisk hendelsesforløp de ville formidle, men en konkret sak og bestemte motiver/poenger.
Så er det viktig å huske at vi må tolke tekstene ut fra betingelsene til de som skrev tekstene, ikke våre. Forfatterne kjente ikke vårt verdensbilde eller begrepene vi bruker i dag.
Kort oppsummert kan du si at verken begrepsbruken, fortellingens stil og genre eller andre trekk gjør teksten til en naturvitenskapelig pålitelig redegjørelse.

Slik er det med all tolking av Bibelens tekster. Vi må lese tekstene gjennom de brillene forfatterne hadde, ikke våre. Mye vil likevel være like relevant for oss, men det er viktig å ikke glemme dette. (De som avviser historisk-kritisk tolkning av Bibelen vil være uenig i meg i dette...)

Når det kommer til underne er disse av en helt annen karakter hvis vi leser tekstene. De er ikke skrevet som en beretning på samme måte som skapelseshistorien. Det er ikke snakk om bruddstykker av noe som skjedde for lenge siden, det er øyenvitner og folks opplevelser av dette som omtales i tekstene. Dette spredde seg videre, noe vi så av de reaksjonene som kom av Jesu oppstandelse, og den virkning dette fikk i samtiden. Hvordan vi oppfatter underne er også en avhandlingsoppgave som jeg ikke har tid til å gå innpå.

2. Bibelen er ikke en lett bok å lese, og fasiten er vanskelig å finne, derfor finnes det så mange ulike tolkninger. En viktig grunn er nok også folks uvitenhet og snevre kunnskap om historisk-kritisk tekning, tolkning, tradisjoner på den tiden og andre forhold som spiller inn.
Det er nok ikke gitt at man skal ta utgangspunkt i hva "kjente lærde" sier, men jeg finner det ofte mest fornuftig å gjøre det, samtidig som jeg kan være kritisk selv.

Vet ikke om jeg har svart på alt, og siden jeg har skrevet dette over to døgn ble ting litt uoversiktelig, men jeg utdyper gjerne så fort jeg har mer tid.

Ateist:
Siden du ikke forstod hva jeg mente skal jeg prøve å formulere meg bedre, så kanskje du skjønner hva jeg vil fram til. :)
Den delen av skapelsesberetningen som omhandler universets og jordens skapelse kan ikke Bibelen forklare i detalj. Jeg tror heller ikke den er ment å gjøre det, men den forteller hvem som står bak, og at det er skapt med mening. Gud er årsaken bak skapelsen.

Menneskets skapelse med Adam og Eva kan etter min mening fint ha skjedd med evolusjon i forkant. At vi som mennesker har kommet til etter mange års utvikling ser jeg ikke som et argument mot skapelsesberetningens fortelling om mennesket.
Adam og Eva som historiske personer er et vanskelig punkt, og jeg tror viktigheten ligger i poenget bak historien om Edens hage. Representanter for menneskeheten som kommuniserte med Gud gjorde opprør, ved at de brøt Guds bud. Dette var opprøret. Mennesket mistet tillit til Gud, og mennesket ville være som Gud, ved at det ville kjenne godt og ondt(1. Mos 3,5f). Det latente i mennesket var viljen til å velge mellom godt og ondt. Mennesket hadde nettopp denne muligheten til å velge, men Adam og Eva valgte noe annet enn Guds vilje, og på den måten stengte de døra til "hagen" for oss andre. Dette skiller oss i dag fra Adam. Han hadde muligheten til å bli i Guds nærhet, men det var en mulighet mistet vi etter syndefallet.
At andre har gjort "opprør" mot Gud etter Jesus har ingen betydning, fordi ordningen Gud innførte var annerledes. Jesu forsonergjerning gjør at synden og dens konsekvenser blir overvunnet. I tillegg til dette må mennesket få tro til Gud og ta tilflukt til Guds verk når det søker grunnlaget for sitt liv. På en slik måte kommer mennesket i rett forhold til Gud. Mennesket blir rettferdig!
Så er det viktig å huske at det er Gud, og ikke mennesket som skaper muligheten for at evangeliet og troen er menneskets nye livskilde. Her kommer vel begrepet Guds nåde sentralt inn.
Dette blir fort en lang redegjørelse for kristen tro, som kanskje blir for lang akkurat her...

Begrepet arvesynd er ikke en bibelsk oppfinnelse, og bør etter min mening ikke brukes. Synd er ikke biologisk arvelig. Noen har foreslått begrepet grunnsynd i stedet, og som Luther kan vi da skille mellom handlingssynder og grunnsynd. Det er forskjell på hva mennesket er, og hva mennesket gjør.
Dette strekker langt utenfor hva denne posten handlet om, og tiden strekker ikke til for min del til å gå i detaljene på dette. Er selvsagt åpen for å diskutere synd når anledningen byr seg :) Hvis du har tid og ønske om å gå dette emnet dypere i sømmene kan jeg anbefale Jan-Olav Henriksens "Guds virkelighet", som går igjennom det meste innenfor den kristne dogmatikken. En bok både kristne og ateister har godt av å lese før kristendommen skal diskuteres!

Jeg vet ikke om dette ga svar på dine spørsmål i forhold til "opprøret". Jeg kan prøve å utdype det, men akkurat nå har jeg mer enn nok med å flytte inn i ny leilighet :)