KRISTIAN_OLESEN
14p8 comments posted · 134 followers · following 0
8 years ago @ Teknisk Ukeblad - Norsk Petter Smart-duo... · 0 replies · +2 points
Bedrevitene har ikke nok kunnskap til symbiosen mellom planter-vann-næringstoffer, hvor leiren fungerre som katalystator og øker overgangen av de elementer planten har behov for med en faktor 20-50, de som har greie på dette synes nanoleiren er en fantastisk løsning på mange av de problemer en fine i de varme tørre områder på jorden.
8 years ago @ Teknisk Ukeblad - Norsk Petter Smart-duo... · 0 replies · +1 points
8 years ago @ Teknisk Ukeblad - Norsk Petter Smart-duo... · 0 replies · +1 points
De har planer om å utvide sitt jordbrukareal med 20 000 km2, dette vil kreve grunnvann i størelsesordenen av 30-40% av den vannmengde de i dag får fra Nilen, så selvom det er store resovarer dybden under ørkenen er det 16-22 km3 per år. Får vi behandle dette område vil de spare 50-66% av dette og få et betrakelig bedre utbytte pga av de positive effekter fra leirbehandlingen vår. Det sier seg selv at når det skal pumpes 50% mindre vann opp fra 600 til 1200 meters dyb, snakkes vi om betydelige mindre investeringer. Våre kalkyler tilsier at netto kommer de gunstigst ut ved å benytte vår nanoleir-behandling.
8 years ago @ Teknisk Ukeblad - Norsk Petter Smart-duo... · 0 replies · +1 points
Bakdelen med dette er at det må fornys etter 8-12 dage, da den termiske oksidasjon starter ve 25,5 gr.C jordtemperatur og mikobene spiser sin del av dette og.
8 years ago @ Teknisk Ukeblad - Norsk Petter Smart-duo... · 0 replies · +1 points
Vann er altid nødvendig, men etter behanlingen spare vi inn vannet brukt til behandlingen på ca. 12 dage og deretter spares det 50-66% av det normale forbruk av vanningsvann.
8 years ago @ Teknisk Ukeblad - Norsk Petter Smart-duo... · 0 replies · +1 points
8 years ago @ Teknisk Ukeblad - Norsk Petter Smart-duo... · 0 replies · +1 points
Egypt årlige tildelte vannmengde er 54 km3/år og neste ingenting løper ut i Middelhavet.
11 years ago @ Teknisk Ukeblad - Teknologene kan bli de... · 0 replies · +1 points
Nå er det mulig å dyrke opp de tørre sandholdige ørkenområder på et lønnsomt vis.
Vi har utviklet en ny måte å behandle ørkensand på, slik at dette vannes ned i ørkensanden. Da blir denne sanden like god som vanlig god muldjord, dvs den absorbere vann og gødsel.
Erfaringene så langt fra Agricultural Research Center's avdeling i Ismailia, Egypt er at en sparer 50 til 66% av vannings vannet i forhold til i samme sand som før behandlingen (og fra blindtest områdene). Den store besparelse av vann betyr at det kan dyrkes tilsvarende større område.
En av effektene er at førstegangs bruk av behandlet ørkensand blir tilsvarende en av de 5 beste matjorde i verden. (5.2 ton per hektar med hvete type Sakha93 mot blindtestens 1,2 ton per hektar). Nb. Å få ørkensanden til bli en tradisjonell god organisk jord tar det vanligvis ca. 15 år.
En av de andre effektene av behandlingen er at vannforbruket blir veldig lavt. De forskere som har jobbet med dette felt i en menneskealder 'vet' at slike resultater 'ikke' er mulige, så da er spørsmålet hvor kommer vannet som 'spares' fra.
De fleste tror at det kommer fra grunnvannsspeilet, hvorfra det fordamper ca 2000 mm per år.
Og om bare halvparten av dette absorberes, i det jordmonn, som vi har behandlet vil det være en fornuftig forklaring. Men så langt er det ingen av disse forskere som har tatt utfordringen med å sjekke dette opp.
Men det korte av det lange er at etter første avling er mineral behandlingen av området betalt og deretter kan den lokale bonde smile hele veien til banken.
Så da er det bare å organisere en låneordning slik at bønderne kan få oppdyrke all den ørken som består av tør sandjord.
Resultatet er en kjøling (basert på november målinger) i størrelsesordenen av 320 MW per km2 og absorbering av 15 – 20 ton CO2 per hektar (1500 – 2000 ton CO2 per km2).
Om en behandler all tør sandholdig ørken jord – 9 millioner km2 - vil vi få et pusterom til å få styr på de menneskeskapte utslipp.
Med vennlig hilsen
Kristian P. Olesen, (www.desertcontrol.com)