Mine kommentarer på DelteMeninger.no i denne omgangen: http://deltemeninger.no/-/bulletin/show/288769_ko...

Einar Stavleik spør: "Som du ser, jeg greier ikke så lett skille mellom de ulike aktørene som har ansvar og de som ikke har det. Hvor skal man trekke streken liksom?"

Jeg mener jeg allerede har svart på det i den delen av innlegget mitt som du ikke siterer. Her er setningen på nytt: "Det interessante er derfor om aktoratet klarer å bevise at de tiltalte har handlet med forsett."

Medvirkning til ulovlige handlinger som skjer med forsett (overlegg) er straffbare. Medvirkning som følger av at man levererer en annen tjeneste (som strøm til en server som brukes til ulovlig fildeling) er det ikke, med mindre det kan bevises at strømleverandørselskapet blir drevet med det forsett å sikre at fildelere har strøm nok til å kunne dele filer.

Einar Stavleik sier: "Jeg må nok lære mer om åndsverkloven dersom jeg skal skjønne det, tipper jeg."

Åndsverkloven er nok irrelevant i forhold til det du spør om her. Men helt grunnleggende rettslære, som blant annet skiller mellom forsettlig og uforsettlig medvirkning til ulovlige handlinger, kan det være nyttig å kjenne til dersom man søker svar på slike spørsmål.

Den juridiske litteraturen på dette feltet har noen morsomme analogier som illustrerer forskjellen på en pedagogisk måte. Men siden mine forsøk i dette forumet på å illustrere juridiske poenger med analogier har blitt misforstått, tror jeg analogiene får bli i igjen i litteraturen.

Forsvaret sikter utvilsomt til artikkel 14 i EUs e-handelsdirektiv, jf.: http://ec.europa.eu/internal_market/e-commerce/di... , som gir ansvarsfritak for tilbydere av telecom-tjenester for ulovlig aktivitet som skjer med utgangspunkt i deres "värdtjänster" (hosting services), forutsatt at:

"a) tjänsteleverantören inte hade kännedom om förekomsten av olaglig verksamhet eller olaglig information och, beträffande skadeståndsanspråk, inte var medveten om fakta eller omständigheter som gjort förekomsten av den olagliga verksamheten eller den olagliga informationen uppenbar, eller
b) tjänsteleverantören så snart han fått sådan kännedom eller blivit medveten om detta handlat utan dröjsmål för att avlägsna informationen eller göra den oåtkomlig."

Dersom de er å anse som en tjenesteleverandør, så sier direktivet at tjenesteleverandøren i utgangspunktet ikke er ansvarlig for hva brukerne av tjenesten foretar seg, med mindre det kan bevises at tjenesteleverandøren har kjennskap til at brukerne bruker tjenesten til ulovlige handlinger og at de ikke foretar seg noe for å forhindre dette.

Denne bestemmelsen i ehandelsloven er sannsynligvis forsvarets sterkeste kort, ikke minst takket være ekspertvitnet Kristoffer Schollin (lektor på Göteborgs universitet) som har skrevet en sakkyndigrapport der det blant annet står det er "ytterst osannolikt att Pirate Bays administratörer kan anses ha känt till eller haft anledning att misstänka något av de faktiskt konkreta fall av fildelning av de huvudverk som angetts".

PS: Jeg skjønner ikke logikken i ditt forsvar for TBP i forhold til Henrik Pontén. Dersom ansvarsfritaket KUN gjelder kommersielle aktører, så må det jo argumenteres med at TBP har kommersielle hensikter (og ikke det motsatte) dersom du mener at det skal omfattes av det påståtte ansvarsfritaket? Jeg husker ikke akkurat dette fra rettsaken - men slik du refererer sier TPB:- "Neida, vi driver ikke kommersiellt, så ansvarsfritaket som e-handelsdirektivet innrømmer kommersielle aktører gjelder nok ikke for oss."

For kjøp av musikk på nettet vil jeg foreslå du sjekker ut Magnatune ( http://www.magnatune.com/ ). Magnatune er en blanding av "plateselskap" og nettbutikk. Musikerne signerer direkte med Magnatune, som så selger musikken deres som nedlastbare filer gjennom sin nettbutikk. Magnatune har en aktiv AR-politikk, noe som sikrer høy kvalitet på repertoaret.

Videre:
- Ingen DRM.
- Tapsfri format (WAV, FLAC og Ogg Vorbis) i tillegg til MP3 av høy kavalitet.
- Du får lytte før du kjøper.
- 50 % av det du betaler "i kassen" går direkte til artistene.

Politiet lastet selvsagt ned for å kunne legge frem bevis i retten for at innholdet i filene som man fikk tilgang til vha. torrent-trackere på TPB var opphavsrettsbeskyttet materiale. Disse bevisene ble da også lagt frem i retten, så din påstand i forrige innlegg om "dei ikkje hadde teke vare på prov" er bare tull.

Når det gjelder det juridiske, så er medvirkning til "tilgjengeliggjøring" av opphavsrettsbesskyttet materiale en ulovlig handling. Den er faktisk akkurat like ulovlig som medvirkning til "eksemplarfremstilling" (punktet som ble droppet). Begge punktene dreide seg om medvirkningshandlinger - ikke selve hovedhandlingen - av den enkle grunn at hovedhandlingen er det brukerne som har stått for, og de har man pga. bevisets stilling ikke kunne reise tiltale mot.

Poenget, som du ennå ikke ser ut til å ha fått med deg, er at i opphavsretten er medvirkningshandlinger like ulovlige og kan straffes like hårdt som hovedhandlingen. I så måte skiller opphavsretten seg fra strafferetten.

(Og for de av dere som fulgte hele rettsaken ringside og som lurte på hvorfor Per E. Samuelsson - Carl Lundströms advokat - dag etter dag gjentar at "målet handlar om straffrätt och inte om upphovsrätt" - så har dere forklaringen her.)

Som du selv sier er dette flisespikking. Jeg finner ikke disse prosentene særlig meningsfyllte eller interessante. Men siden du spør så direkte:

Før teksten i tiltalen ble justert var TBP-folkene tiltalt for medvirkning til brudd på opphavsretten. Etter at den ble justert er de tiltalt for medvirkning til brudd på opphavsretten. Strafferammen før og etter justeringen er den samme. Jeg får det til å bli temmelig nøyaktig 0 %.

Når det gjelder påtalemaktens/politiets nedlasting, så hadde retten (med rette) utvilsomt avvist dette som provokatørvirksomhet dersom man hadde forsøkt å bruke det som bevis for medvirkning til eksemplarfremstilling fra TPB sin side.

Lekkert design. Men synes det er merkelig at ingen av fotografiene som er benyttet er kreditert. Gjelder ikke åndsverklovens paragraf 3 for designbyråer?

Det hadde vært vesentlig dersom påtalemyndigheten hadde påstått at TBP er en kilde for nedlasting av filer. Nå har det seg slik noe slikt har aldri vært uttalt av påtalemyndighetene (kunnskapsløse pjatteshow-gjester og synsere har sikkert sagt noe slikt - men det teller ikke).

Punktet i den opprinnelige tiltalen som handlet om medvirkning til ulovlig eksemplarfremstilling dreide seg selvsagt om medvirkning til den eksemplarfremstillingen som skjer når brukerne deler filer med hverandre (direkte - ikke via TBP). Hadde noen trodd at de ulovlige filene befant seg på TPBs harddisk hadde neppe ordet "medvirkning" vært en del av tiltalen.

Grunnen til at punktet ble frafalt tror jeg skyldes slurv fra politiets side. Politiet hadde aldri vært ute hos brukerne av TPB og samlet bevis på at det foregikk fildeling! I prinsippet kunne forsvarerene hevde at /ingen/ brukte TBP til fildeling - at alt brukerne gjorde var å kikke på de flotte annonsene ... eller noe sånt. I så fall hadde man ikke noe bevis på det motsatte å legge på bordet - og uten bevis har en tiltale-påstand ikke noe i en rettsal å gjøre. Det forelå altså et åpenbart problem mht. bevisets stilling når det gjaldt punktet som handlet om eksemplarfremstilling, og løsningen på det problemet var altså rett og slett å droppe punktet, siden punktet om tilgjengeliggjøring (som altså gjensto) er langt enklere å føre bevis for. For påtalemaken bentyr dette nada, siden det å få medhold på dette ene punktet om tilgjengeliggjøring er tilstrekkelig for at de tiltalte skal bli dømt.

Jeg våger å påstå at de som omtaler denne taktiske justeringen som en "halvering av tiltalen" ikke skjønner stort av verken teknologien eller jussen i denne saken.

Jeg vet ikke hvir du har dette fra, men overstående stemmer overhode ikke med mine erfaringer som forfatter (fem fagprosa-bøker så langt) - to til er under utgivelse.

Jeg har stort sett bare gode erfaringer med norske forlag. Forskudd ved kontraktinngåelse, presise royaltyavregninger og god redaksjonell støtte.

Det er riktig at de fleste forfattere i Norge ikke lever av forfatterskapet (for min egen del handler det om prioriteringer - jeg like å forske og å undervise også, så for min egen del er forfattervirksomheten noe jeg gjør "attåt") - men de øvrige påstandene du kommer med skulle jeg likt å vite hva slags kilder du bygger på.

Du påstår altså at forlagene står i veien for at folk kan få tak i digitale kopier av gamle bøker. Men i normalkontrakten mellom forfatter og forlag (som alle mine bøker er underlagt) står det blant annet: "Forfatteren kan selv eller gjennom andre utnytte deler av verket i elektronisk o.l. form, i den utstrekning dette ikke kan skade forlagets utnyttelse av sine rettigheter til verket." og det heter videre: "Forfatteren kan heve avtalen dersom verket er utsolgt og forlaget ikke innen 6 - seks - måneder etter skriftlig henstilling fra forfatteren bekrefter at nytt opplag vil bli utgitt. Et opplag skal anses utsolgt om antallet gjenværende eksemplarer ikke overstiger 100 - ett hundre."

Forfatteren har altså når som helst rett til å utgi digitale kopier så lenge slike ikke skader forlagets utgivelse (noe jeg selv har gjort bruk av til å lage digitale utgaver av egne verk under CC-lisens). Og for sikkerhets skyld går altså *alle* rettigheter til verket tilbake til forfatteren når verket er utsolgt, med mindre forlaget bekrefter at et nytt opplag er på vei.

Det største problemet med mangel på digitale kopier er manglende kunnskap om digital produksjon blant norske forfattere. Selv PDF er et mysterium i visse kretser. Dernest er det en del forfattere med en (etter min mening) uberettiget frykt for at verkene deres blir piratkopiert dersom de legger ut digitale kopier. Det er holdninger som det bør jobbes med - med når det gjelder mangelen på digitale kopier på avlistede bøker, så er det altså ikke forlagene som er problemet.

Du misforstår hva jeg viser til med ordet "saken". I denne tråden kommenterer jeg rettsaken mot TPB og videoinnslaget "Peter Sunde hos Grosvold".

Jeg er inneforstått med at det finnes /andre/ saker, dvs. saker som f.eks, kan handle om bærekraftige digitale allmenninger og behovet for reform av immatrialretten (inkl. opphavsretten) der en drøfting av teknologi bør inngå i det totale bildet.

Den samtalen deltar jeg gjerne i (og besøker du hjemmesiden min finner du allerede en del skriverier fra min hånd om dette) - men jeg finner det ikke naturlig å føre en slik samtale i kontekst av akkurat denne tråden.